Hallow’eenRide Stisykkelsesongavslutning

Da var sykkelsesongen over og vi kan med god samvittighet sette vekk den dumme sykkelen…

…eller?

I mange år på rad har vi hatt tradisjon med Hallow’eenRide (minst 2, men også i Frognerseteren føritia) og i år kunne vi ikke svikte heller. Med gode tilbud på sesongforlengende sykkelbekledning som sideattraksjon, blei det invitert til en runde på lokalstiene der jeg bor.

Der ingen skulle tru…

Alle som kom var enig at det var langt å kjøre, og at jeg gjør det hver dag?!? Så starta vi med en gruskilometer for å bli kjent og varm før vi heiv oss inn på klatresti til Slettlifjell svaområde, aka MiniMoab. Der etter gikk det ner forbi gamle gullsmehytta og forbi Mørkvann med stopp for å klare en glatt skråstein (MB ftw!).

Stiene jeg liker best er smale og tekniske, men flyt er og viktig, trening kommer av seg selv og selv de sprekeste blei varme her. Desorientering var stikkordet, og det tyda på at jeg hadde slengt sammen en sløyfe som overraska litt og plutselig var vi ved Paraplyen og bålplassen, men skulle det ikke bli mørkt da? Bålet blei tent og jakker og klær blei påkledd, idet vi stoppa sluttet varmen og bålet var jammen digg!

Rødmerka sti

Vinden var for lat til å gå rundt oss, og gikk tvers igjennom isteden, så vi syklet videre på vommer fulle av pøls og gødt. Har du itte syklet rødt har du itte hatt det gødt, pleier jeg egentlig ikke å si, men noen rødstier er skikkelig morsomme, med kanskje litt bæring innimellom… verdt det!

Sti, sva, sti, bratt ned, trinn opp, smalt, kvister, røtter, gjørme, stein, sti ja. Så trilla vi inn på området der skogen er ur, bare trær og ingen busk… uvant og sært. Så kom perlen, en ny lengde (for meg) der svingen lot bakdekket skli og farta var moro. Ett helt minutt med drømmesykling, lol, vi er ikke i alpene vettu.

Siste parti

En liten klatreetappe til siste stilek og jaggu hadde vi vært ute i nærmere 3 timer gitt! Inn på stien og 30s regel, her er min flytsti og det bør alle oppleve uten noen rett foran eller bak. Ut med albuene, ner med hælene, sving med skuldre, gir opp. Lol! Og plutselig var vi ved grusveien tilbake til kirka. For kaldt for lange farvel, nesten, vi ses i sjappa, takk for turen! Badekaret ropte på kroppen min! Stakkars dem som skulle kjøre langt!! Haha, dét pleier å være meg!

Neste år…!

Og nei, stisykkelsesongen er IKKE OVER!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..