Skal jeg aldri gå lei av «THIS IS SPARTA!!!» vitser når det gjelder Devinci Spartan? Neppe, det er tross alt grunnen som tippa meg over til å kjøpe en selv.
Som jeg har sagt før, så kommer Devinci sykler i 2 esker, en rammesett med bakdemper, styrelager, og i dette tilfelle masse deksler til innvendig wire/slangeføring. Eskene ligner på 80-90talls Tecnic Lego esker, med rom til alle de forskjellige delene. Det er en deilig følelse, man starter på noe episk allerede der. Dette er ikke noe ‘off the rack’ dress, dette er en 3-piece, direkte fra Savile Row, noe skreddesydd, noe som man legger litt sjel i, noe man skaper. Håndtverk og brukskunst.
Ok, litt stress og, man håper man ikke fcuker opp og skaper en Frankenstein sykkel som ikke henger sammen… men slapp av, du er ikke min første, jeg skal være snill, men grundig med deg. Du er trygg.
Spesielt er det også når jeg tar den med meg til Skogsverkstedet, som jeg kaller det, vedskjulet, heim til der Top-Tubes startet, og sykkelen blir bygget like ved kirsebærtreet akkurat som den første Iron Horse Sunday og Commencal DHene.
Det er lunt og godt og jeg kan uforstyret konsentrere meg om detaljene, nesten da Simba kommer gjerne og inspiserer, gjesper for så å deligere musefangst til de yngre kattene.
Carbonfiber er noe for seg selv. De glatte, sømløse linjene og formene som man kunne aldri skapt med metal. Bevist sterk, men alikevel med et rykte av skjørhet som gjør at, selv om amn vet det tåler hammerslag, så er man forsiktig, og jeg skrur av radioen fordi bibliotekaktig stillhet er mer respektfullt og passende.
Alle delene lagt frem, litt panikk da jeg ikke finne styrelageret med en gang, somlehue, jeg la det jo nettopp på benken. Verktøyet hjemme er rent og bare jeg rører det. Gulvet er feiet, bilder kan taes, instagramering er innafor, snapchat er jeg for gammel til.
Det tar lang tid å montere en sånn sykkel, en Spartan skal kunne slepe seg opp et fjell og fyke ned neste side i 80kmt. Jeg vil ikke legge inne noen tabber. Jeg trer slanger til setepinne og bakbremsen, og girstrømpe til bakskifteren, sykkelen kommer som 2×10, men fuggit, denne monterer jeg, denne får tykktynn foran og ingen primitiv frontskifter!!
Jeg skrur og fikler, ordner og tilpasser, monterer nesten alle delene pumper, justerer og finjusterer. Tar bilder og sitter med den fornøyde følelsen i kroppen. Denne blir fin.
Akkurat i det jeg er ferdig hører jeg små fottrynn og inn braser virvelvindjenta Em. 3 1/2 år med fart og energi. «HEI PAPPA!..» Og så litt stille. «Den var fin, kan jeg hjelpe deg?» Polert karbonfiber, verktøy, 3åring, choose two… jeg avleder, men forklarer at jeg er ferdig og at den er til butikken. «Pappa, din butikk blir såååå fin!» Ikke bare min butikk, pus… jaja, hu skjønner sånt etterhvert.
Senere, etter middag og kveldstid med fruen, er jeg ute igjen og til fin-finishen, bare det siste sjekken. Jeg er ikke helt fornøyd, vet hva jeg skal gjøre neste dag når jeg kommer til Porsgrunn TTHQ (hoved sjappa). Det har vært en bra dag, og å kunne slippe å pendle, OG gjøre det jeg gjør best er vinn vinn, selv om jeg glemte lunch og lunchsykling… 2 nye fulldempere så verden og en fikk service og Reverbpinne.
Neste dag tar jeg Spartan inn i sjappa i Porsgrunn. Sondre og Jens smiler og nikker fornøyd med flott sykkel, jeg triller bare forbi inn på verkstedet, henter RaceFace carbon styre med grønne detaljer, grønt tykktynn tannhjul fra samme firma, og gule og grønne holker fra Lizardskins, monterer og ender opp med gule holker. Sånn. Nå er den som jeg ville hatt den selv. Fargerrik, men smakfullt. Ikke for juletre-ete, bare gromt.
Synes jeg. Og delene kan jo bare skrues av igjen… Til utstilling med deg!
Faen, hva har jeg gjort?!? Den er ikke min, den er langt finere enn min, og den skal jeg gå forbi hver dag!! Argh…
Devinci Spartan, ta kontakt for pris.
Top-Tubes 