Flannelskjorta.

Vi selger ikke flannelskjorter, la det bare være sagt først og fremst, men har du ikke kan jeg anbefale deg å skaffe deg det, og det litt brennkvikt.

Jeg har sett folk sykle i flannelskjorter før. De er gjerne fra Kanada, (eller skulle ønske seg det ihvertfall), og siden jeg ikke er det har jeg aldri gjort det… Før nå.

Jeg er kjent blant mine nærmeste som en syklist (altså det er det de sier til meg, sykkelgærn kanskje når de snakker om meg), men jeg er jo ikke den som trener masse. Jeg pumper ikke ut milene, tar intervaler, sykler spinning eller noe særlig på turborulla. Egentlig så kjeder jeg meg temmelig lett, så det er viktig for meg å motiveres, ellers blir det med at jeg ikke drar ut fordi det er… Tja, tungt, dårlig vær, for mye oppoverbakke, sykkelen har punktert/trenger stell, eller rett og slett fordi kona og barna ‘trenger’ meg.
Romjula er et spesielt vanskelig tid å sykle, så da jeg fikk noen timer å dra ut på fatbiken kom jeg meg nesten ikke ut fordi det var kaldt jo…

Men så har jeg snakket så varmt om fatbiker idte siste, ja vi har solgt egentlig ganske mange (vi har jo tilbud der du får med lykt og slange i prisen), og en av de tingene jeg har brukt som kjøpdetnå argument er at fattien er den er så enkel og folkelig, som de første offroaderne var, før vi måtte kle oss i klubbtrøya og lide for å rekke resultatene.

Ikke misforstå, konkurranse er viktig, og jeg hater ikke alle som sykler fortere enn meg…

Men nå tenkte jeg at det var på tide at jeg putta flannelskjorta der munnen min var.

I sykkelbekledning ellers; superundertrøye, tights, baggy shorts, flatpedalsko, buffer under hjelmen og rundt halsen (pluss en i sekken i tilfelle), crosser hansker og hjelm, dro jeg en flannelskjorte av mellomtykkhet over toppen og kjørte til trailheaden.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/acb/19412997/files/2014/12/img_7218.jpg

Sola var på vei ned klokken 3 på ettermiddagen på den 28. Fire kuldegrader gjorde luftet kjølig, men frisk, og fra bilen var første oppover helt grei. Sola gjorde himmelen stadig mer rosa og det tynne snølaget svarte i samme skjønn. Det var deilig å være ute. Skikkelig deilig! Julastria var på en annen planet (ikke at jeg ikke har hatt det hygg altså, men jeg er meg), og jeg brydde meg bare om grep, terreng og svingene.

Jeg tok megselv i å le høyt. Bakhjulet hadde sklidd noe, men jeg var avslappet og det gjorde intet. Første bakken gikk hyggelig greit unna, og fatbike uten demping i første flytsti parti gir selvsagt ikke så mye som min endurosti sykkel, men det gjorde ikke noe.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/acb/19412997/files/2014/12/img_7221.jpg

Stemningen var satt. Lista var senket, og alt som gikk bra var overraskelse. At jeg mått gå litt her og der pga is, var ok. Jeg møtte en familie på ribbemarsj, så vi slo en prat, og hygg var det. Grusveien imellom stipartiene var ustrødd og polert, fatbike uten pigger gir grei grep, men jeg syklet jo i relativt lavt gir uansett, ingen stress-ingen ulykker.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/acb/19412997/files/2014/12/img_7229.jpg

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/acb/19412997/files/2014/12/img_7230.jpg

Mor Natur valgte å gi meg himmelutstilling, farger som ikke lar seg godt instagrammes (selv om jeg prøvde), og refleksjonen i isen gjorde meg sjelglad.

I stien igjen gjorde jeg meg kjent med fattien. Grepsmengden er uvant, men også er udempet sykkel. Det er rare greier, spesielt siden vekta, 14kg pluss, ikke legges merke til. Jeg kom frem, etter en stil, men med et smil, og vips var jeg på svaberget som jeg var spent på.

Vintersykling er som vanlig sykling, bortsett fra at føret er vik-wait for it-tig som bare eff. Jeg er blitt værekspert jo og regn på iskald bakke gir is, dekker du det med -5grader snø har du Glattheten selv… Eller? Noe av snøen hadde festet seg til isfrosten, men svaberget ville ikke fortelle meg hva og hvor, selv nå at jeg var på tusenmeter lykta.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/acb/19412997/files/2014/12/img_7236.jpg

Jeg endte opp meg å velge å skli ned det bratteste på stumpen og fortsette innover i smalstien og forbi den skumle forlatte sykkelverkstedet.

Tilbake ved bilen, og turen hjem sletta ikke smilet fra ansiktet. Flannelskjorta puster ikke sååå godt, men hadde holdt meg god og lun. Men det var dens holdning som var mest velkommen. Stressless bekledning, jeg var på tur, selv om terrenget var krevende, og Strava tida bare 10min lengre enn vanlig. Digg var det. Igjen blir det og.

Mvh, og God Nytt År
Rufus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..