Monstertruck sykkel, del 2, første tur.

Sånn, fredagskveld gikk til middag og svigerbesøk, lørdag blei jobb til mørkt og endelig litt tid med min datter, søndag, ja HVOR skal jeg teste fatbiken?

Med ’80 tallets ska-reggae låt Lip-Up Fatty i hode (stor fan av Bad Manners) kledde jeg på meg sykkelshorts og trøye under snowboard heldress, dro på meg turstøvler, sykkelhansker, buff under hjelmen og drikkesekk på ryggen. Merkeligere sykkelantrekk har jeg sjelden hatt, men deilig også, varm og ingen stress om å kle seg til annet enn været, jeg skal sykle tur ikke trening (selv om det blir trening også). Oppover gata vår og møter på første naboen, nabolaget skal ut og stå på skøyter jo, dog de fleste enten kjører eller går på ski dit.

Ok-brøytet gate er ingen utfordring for fatbike, vanligsykkel hadde sporet og vinglet her, litt fart og litt høye gir, reiste meg for å sykle tilogmed! Oppoverbakke er trått da, snø er snø uansett hvor brede dekk og man kan ikke forvente like stor fart som man hadde hatt på grusvei om sommeren, men alikevel er det som ingenting annet jeg har syklet på.

Der grusveien sluttet begynte skispor, eller sti, 10cm snø opppå gammel smeltet issnø, på flata er det ingen problem, oppover så er det rart og begynner man å spinne er løypa kjørt. Etterhvert kommer jeg til skøytevannet og henger der en stund. Fatbike er ikke for de som ikke vil snakke om sykkelen!

På vei hjem merker jeg at sti nedover er moro, men stivforan og bak er uvant og man må ned i arkivene for å hente old-school terreng skills. Grepmengden er uvant, jeg hadde følt meg tryggere med pigger i dekkene, men det er mulig det hadde bare vært psykisk og at piggene ikke hadde rukket igjennom til isen under snøen.

Carving er sikkert mulig, men fatbike (under meg ihvertfall) er en ganske bedagelig greie, man sykler for å være ute og farta er bestemt av underlag, om du kommer frem idetheletatt. Jeg kan tenke meg at preppa skiløyper er raskt og beregnelig, selv har jeg ikke sånt veldig tilgjengelig og prøvde meg bare frem på noen stier.

Stiene er greie, men det beste jeg opplevde var da jeg fulgte en åpning i skogen der ingen hadde gått bortsett fra Helene Harefrøken, jeg fulgte hennes spor igjennom skogen til vi krysset en bekk, så til venstre over et jordet. NÅ snakker vi fatbike territoriet, snøen jevner jo ut alt av hull og man kan bare sykle hvor man vil, jeg kommer til noen traktorspor og følger de til jeg kommer til grusveien igjen og etterhvert hjem.

I den varme dusjen etterpå filosoferer jeg over sykling, fatbike, vinter og sommerens fartsetapper. Fat er spesialt, det gir en trening, jeg er sliten som bare det, men jeg blei ikke veldig svett. Det var digg å sykle i snowboard bekledning, koselig lizzom, ikke frøys jeg heller. Men det var rart, og jeg merker at jeg må ha mer, jeg må prøve sykkelen rundt skiløypa snart, og vil forsøke å komme frem andre steder.

Kommer fatbiken til å beholde sin plass blant mine sykler? Ja absolutt. Kommer jeg til å bruke den til sommeren? Ja, sykkelmekkanikkerens forbannelse er jo at man skruer jo dagen lang på rare og innviklede sykler, noe så enkelt som en ekte tursykkel er ettertraktet! Og jeg gleder meg til å sykle i skogen med den til sommeren… og med vogna til Emily bak… kanskje jeg kan bygge noen monster hjul til den?

Er Fatbike for deg?

Vel, du leser dette så du liker å sykle, jeg trur at de fleste seriøse syklistene savner å sykle om vinteren, ski er en ting og en bra krysstrening, men ingenting kan erstatte å sykle. Skal du ta Birken med glans så må du enten sitter timervis på rulle/spinning, eller ta en tur til utlandet. Selv ville jeg heller tatt en tur i skiløypa. Dekkene ødelegger ikke spora og du blir enda flinkere til å takle terreng og underlag.

Med en pris som begynner på 15000,- komplett er du en seriøs syklist, men for oss som ikke kan ta seg en ferie så er det jo rimelig iogmed at du kan plutselig sykle hver dag, ute, hele året!