Jeg har tenkt mye idetsiste, tanker rundt hva jeg driver med og hvorfor, et rykte på karbon og fulldemping har, mener noen, kanskje skremt bort noen kunder, at de kan mene at jeg ikke bryr meg om man i gata eller syklene deres, jeg ser det synspunktet.
Ofte bruker jeg sosialmediane til å vise frem hva jeg jobber med, men kanskje viser mest når jeg borrer i en dyr ramme eller monterer ritt sykkel, men det er mest fordi jeg gjør sånne ting når jeg har lavsesong og mye tid. Akkurat nå monterer jeg en av mine favoritt syklene og den er, hold deg fast, en DBS klassiker, en shoppingsykkel, lav innsteg, kurv, ingen demping, 7gir i navet, sittestilling som man sitter i! En ekte sykkel, sånn som moren din har, sånn som kona di vil ha, og sånn som din datter synes er fin.
Sykler som denne er for kvinner akseptert, mindre så for gutta, vi må ha noe med gir og ting som bråker og må finjusteres rett før de brukes. Vi kan ikke sykle tur vi må ha tall
, resultater, vandring, girutvekslinger, vinkler og mil, har vi glemt noe viktig?
Eller må vi det?
Neste gang du sykler finn ut hvorfor du gjør det, putt GPS’en din i sekken din, kanskje sykle i olebuksa, sykle bare en liten tur, kanskje ikke svette en gang, eller sykle for å finne ut hvor en vei går… Enda bedre, sykle en tur med kona/kjæresten/datra di, i hennes tempo… I verste fall ta det som en mosjonstur. Trenger vi å stresse i fritida også?
PS, når jeg borrer i karbon eller finjusterer en dubbings, eller filer til et skjermfeste til en nederlandsk/amerikansk halvliggetandem så skaffe jeg meg erfaring til en raskere vårservice på en vanlig sykkel (uansett hva vanlig betyr for deg)
Top-Tubes 