Nerds and Birds

Det er vinter og ‘off-season’ for sykkel, men for meg betyr det SNOWBOARD!!! og i en av mine brainstorming sessions med megselv merka jeg at snowboardere har en veldig sunn måte å se på utstyret på, ihvertfall i forhold tilnoen syklister…

Jeg kaller det Nerds and Birds syndromen!

Når man kjøper et snowboard ser man ikke så mye av hva som får det til å funke, man har hørt om de forskjellige merkene og man kan lese om carving sirkler, og stålkantvinker, i katalogen snakkes det om carbon fibre, titanplater, trekjerne, såle som er sintrert eller ikke, men når jeg står med en potensial kunde merker jeg at jeg snakker mindre om hva brettet har, men heller hva brette gir!

Vi finner ut hvordan boarder’n skal kjøre, om det er i bakken sammen med barna, i park og gata, eller i løssnøen. Så finner jeg da et brett som passer til den kjørestilen. Jeg anbefaler noe som gir pop, og god ‘feelingen’, setter opp bindingene i retning og etter preferanse, så er det opp til kunden å finne veien til bakken.

Er jeg heldig så får jeg tilbakemelding om hvordan det gikk, (i år fikk jeg sms: ‘Tusentakk! Dette var fantastisk! Nå er jeg blitt snowboarder! Nå skjønner jeg dette!’ gøy å høre 🙂 )

Når man har en potensial sykkelkunde er prosessen mye av det samme, man finner ut om kunden skal ha landevei, xc, eller sti, men ellers snakker man utrolig mye om komponenter.

Jeg forstår jo dette, man shopper jo rundt og ser sykler fra forskjellige merker med nesten samme utstyr og sammenlikner pris. Ramma er anneledes og noen sykler er dyrere enn andre med tilsynlatende samme deler, men det er jo kombinasjonen av nettopp dette som gir deg en god sykkel.

Setter du bra deler på en dårlig ramme får du faktisk en dårlig sykkel!

Passer ikke sykkelen i størrelse til deg får du en dårlig sykkel.

Får du bra overflatedeler (bakskifter, dekk, sete, farge!!) på en dårlig ramme får du en UTROLIG dårlig sykkelopplevelse!

Og der er vintersportsutøverne veldig flinke. Pris er viktig, selvsagt, men du får det du betaler for, OG at merkevare gir gode dager i bakken.

Men hva er en sykkelopplevelse? ‘Til mitt bruk’ snakker kunden om, som om de ikke fortjener noe godt. Jeg blir lei meg når folk snakker sånn. Du fortjener noe digg. Skal du sykle ned til butikken, til jobb, eller 90km med grusvei så ønsker jeg at du skal smile av fartsfølelsen, vinden i håret (igjennom hullene i hjelmen selvsagt) og ha det fint. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige sykler!!

Stisyklistene som kommer fra freeride bakgrunn har forstått dette, men de som kommer fra xc bakgrunn snakker altfor mye om vinkler, millimeter og gram. ‘Sykkel’ er ikke en betegnelse på en pose med deler, det er en helhet, som når det funker sammen best funker som en enhet, nærmest som en protese (håper det er ok å si), til å gjøre deg fra gående ape, til flytende, flyvende, smydig menneskemaskin.

Ja, det er en hel hauv med ting man kan gjøre for å få sykkelen til å funke bedre (i bildet har jeg ikke punktert, men sluppet ut nesten all luft for å flyte bedre på snøen), men for oss som er syklister kommer vi aldri til å kunne dette like godt som de som jobber med dette fulltid, 24/7/365 på design nivået. Når Specialized kommer ut med en ny type sykkel så har de testet det mye mer enn det du eller jeg har rukket, når Commencal vinner en Verdens Cup er det ikke fordi de brukte SRAM kontra Shimano gir, men heller fordi sykkelen funket som en totalpakke også sammen med syklisten!

Ja det er gøy med detaljene, men er du en Nerd eller en Bird? Sitter du foran skjermen og leiter på nett, eller er du ute på sykkelen og prøver noe? Har du kjøpt den beste sykkelen, eller den beste tilbudet? Er sykkelen din best eller ‘like bra’?

Jeg er en ‘bird’, jeg vet altfor mye om sykkel nå, 15 år i bransjen gir man det, men når jeg setter meg på en ny sykkel vil jeg kjenne hvordan den flyr, ikke vite hvor mange gram den er.

På bildene her ser du fra min siste, og årets første sykkeltur. Det var tungt å sykle, og kanskje litt dumt (jeg ødela ikke skisporet altfor mye, håper jeg), men gøy å være i salen igjen, det var sikkert også bra trening, men mest av alt var det moro.

Under ser du bilde fra min siste dag på fjellet, jeg har to brett, en Postermania og en Agent, Poster’n er leken og morsom, Agent’n er dra-på og agressiv (litt skummelt), det bildet for meg sier alt. Jeg tok ikke bilder ila dagen, jeg var opptatt av å kjøre, og når dagen var over var jeg på ‘klemmer’n’, jeg ville klemme de jeg kjørte med, de som lagde bakken, de som lagde brettene, bilen min, hu i bensern som solgte meg brus og pølsa, alle som gjorde den dagen så bra.

Bildet under illustrerer det for meg, to slitne brett, bak i bilen, i garasjen min, i dårlig lys. Dagen blei jo ikke kastet bort på kamera, men brukt heller til å oppleve, fri som en fugl,  fly like a bird!